Noen skoler og barnehager praktiserer fortsatt bordbønn ved dagens start og før maten. Human-Etisk Forbund mener dette er i strid med retningslinjene.
I Rundskriv F-15-07 (pdf) (Kunnskapsdepartementet) sies følgende:
"Opplæringen i faget skal ikke være forkynnende. Det vil si at opplæringen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, men skal kun gi kunnskap om tro, religioner og livssyn. Dommen legger til grunn at religionene og livssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige. Det vil fortsatt være adgang til å gi opplæring i tråd med læreplanens ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Dette innebærer at lovbestemmelsens skille mellom kjennskap og grundig kjennskap må forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at det skal fremmes samme respekt og forståelse for alle religioner og livssyn."
Dommen (avKRL-faget 29.6.2007) omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene. Departementet gjør uttrykkelig oppmerksom på at skolegudstjenester ikke er en del av KRL-faget.
Human-Etisk Forbund sin vurdering
Rutinemessig avsynging av bordvers/bordbønn med kristent innhold er utvilsomt religionsutøvelse, og må betraktes som en forkynnende aktivitet. Å vise frem for barna eksempler på kristne (og andre religioners) bordvers, og å snakke om hvilken funksjon disse har for de som tror, kan være en akseptabel læringsaktivitet når barna skal lære om religioner. Forutsetningen er imidlertid at lærere og elever inntar et utenfraperspektiv. Vi vil likevel presisere at sammenhengen det gjøres innenfor, og måten det gjøres på, vil være av betydning. I den grad skolen tilrettelegger læringsaktiviteter som innebærer at barna skal gjøre erfaringer med religiøs praksis, må disse være frivillige.
Mer informasjon
Høsten 2005 ble denne praksisen aktualisert via ulike medieoppslag. Utdanningsminister ØysteinDjupedal uttalte at daglig bruk av bordbønn ikke er i samsvar med opplæringsloven og FNs menneskerettskomités generelle vurderinger av KRL-faget. Det er forskjell på å lære om religiøse ritualer i skolen og å utøve dem. Å lære om bordbønner, andre bønner og religiøse tekster hører selvsagt hjemme i skolen, både for å gi kunnskap og for å formidle en del av den norske kulturtradisjonen. Det er noe annet enn å utøve bordbønn i skolen. Når bordbønn skjer hver dag i forbindelse med felles måltid i klassen, er det ikke å lære om, men å delta i et kristent ritual. I den sammenheng vil det være så godt som umulig å gi unntak som ikke diskriminerer enkeltbarn. Derfor må dette opphøre.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tolkning åpner for religiøse aktiviteter med mindre noen foreldre aktivt "takker nei". Fylkesmannen skriver at elevene kan synge religiøse bordvers hvis dette skjer i samråd med foresatte i en gruppe der alle foresatte er enige om å ha bordbønn. Når ikke alle foreldrene er enige om at deres barn skal synge bordbønn, kan skolen kun gjennomføre bordbønn dersom det finnes en ikke-diskriminerende fritaksordning, som ikke er krevende for foresatte å få iverksatt for sine barn. Det vil være skolen som avgjør dette på bakgrunn av gjeldende rett. I de tilfeller der ikke alle foresatte er enige om at deres barn kan synge bordvers kan det slik Fylkesmannen ser det, bli meget vanskelig for skolen å gjennomføre en ikke-diskriminerende fritaksordning for denne type daglige aktiviteter.
Human-Etisk Forbund mener at dette innebærer en ordning der foreldre som ikke ønsker hjelp til kristen oppdragelse fortsatt plasseres i en situasjon der de aktivt må stå frem og takke nei. De blir med andre ord de "tverre" og vanskelige som skal nekte andre foreldre å få drahjelp til kristen og moralsk oppdragelse i skolen. Vi har dermed eksakt den samme situasjonen som mange har påpekt som så vanskelig med KRL: Skolen skal i en og samme klasse, til samme tid, både tilfredsstille de foreldre som ønsker hjelp til kristen oppdragelse, og samtidig ivareta rettighetene til de som ikke ønsker å pådyttes slik oppdragelse.
Vår erfaring er at det ofte er de familier som ikke ønsker slik hjelp som blir "pådyttet" påvirkning de ikke ønsker. Det er uakseptabelt. Det er jo tross alt en grunnleggende norm at grensen for egen livsutfoldelse trekkes der du hindrer andre i deres livsutfoldelse, eller dersom andre påføres ubehag. Det kan med andre ord ikke være slik at fordi majoriteten er kristne (i betydningen medlemmer i kristne trossamfunn), så skal de få drive med religiøse aktiviteter i en skole for alle. Her må respekten for mindretallets rett til ikke å påføres ubehag gå foran flertallets eventuelle ønske om å drive trosopplærende aktiviteter. Tilsvarende må livssynsminoriteter slippe å forholde seg til et regelverk der de aktiv må stå frem og bekjenne sitt livssyn for å slippe kristen oppdragelse av sine barn.