Barnehagen skal være et velferds- og opplæringstilbud til alle barn under skolepliktig alder, uavhengig av foreldrenes livssyn. Likevel har vi en lov om barnehager som i sitt formål sier at "barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier" (§ 1 i loven). Denne delen av formålsparagrafen brukes en del steder til å begrunne og opprettholde forkynnende aktiviteter i barnehagen.
I "forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? (Del 1.1, side 5-6), er det imidlertid presisert at formålsparagrafen ikke skal brukes i strid med foreldrenes ønsker:
"Barnehageloven slår fast at oppdragelsen i barnehagen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha bred oppslutning i befolkningen i Norge. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæring til tro er hjemmets ansvar" (vår utheving).
Mange som kontakter HEF er provosert over denne kristne annekteringen av de gode fellesverdiene. Det er et tema for seg selv. Det er uansett viktig at barnehagen ikke har fullmakt til å lære barne opp i en tro.
Videre i rammeplanen fremheves forpliktelsen på menneskerettighetene:
"Barnehagens verdiformidling skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av. Internasjonale konvensjoner og norsk lov vektlegger både foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barns rett til å bli kjent med samfunnet de vokser opp i. Internasjonale bestemmelser og norsk lovgivning gir beskyttelse mot religiøs og kulturell diskriminering. "
Her presiseres religionsfriheten, herunder foreldreretten, som står sterkt i internasjonale konvensjoner. Disse konvensjonene er inkorporert i norsk lov.
Til slutt i del 1.1 presiseres det at:
"Barn skal ikke bli utfordret til å ta standpunkt til religiøse oppfatninger eller retninger. Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen."
Lojalitetskonflikt som en konsekvens av kristne aktiviteter og tradisjoner i barnehagen er noe flere foreldre beretter om. Ofte er det kombinasjonen av kristne bordbønner, sanger, gudstjenester og forberedelse til gudstjenester foreldre opplever som problematiske. Slike problemstillinger kan "løses" på flere måter:
1. Få barnehagen til å kutte ut alle aktiviteter som er egnet til å påvirke barna i en spesiell trosretning, og overlate slike aktiviteter til foreldre i samarbeid med den menigheten de tilhører.
2. Få barnehagen til å lage gode likeverdige tilbud som foreldrene selv kan velge for sine barn. Det kan f.eks organiseres ved at barnehagen lager en oversikt over aktiviteter som foreldrene aktivt må melde barna sine på. Det er da viktig at religiøse aktiviteter alltid går parallelt med aktiviteter uten religiøst innhold. Det er også rimelig å kreve at f.eks gudstjenester krever en særskilt påmelding fra foreldrene. Foreldre kan ikke sies å ha automatisk samtykket til gudstjeneste når de takker ja til en barnehageplass.
3. Prøve å få plass i en barnehage med andre formålsbestemmelser. Dette er imidlertid vanskelig mange steder.
Følgende regulering av disse barnehagene er gitt i rammeplanen:
"Barnehagelovens formålsbestemmelse gir private barnehageeiere og menigheter innen Den norske kirke anledning til å praktisere særlige bestemmelser om livssynsformål. Private eiere kan også reservere seg fra lovens kristne livssynsformål, jf barnehageloven § 1 tredje ledd. Dette skal gå fram av vedtektene. Alternative formuleringer om verdigrunnlag kan fastsettes i slike tilfeller, jf barnehageloven §1 fjerde ledd. Dette vil virke klargjørende overfor foreldre/foresatte, barnehagens personale, tilsynsmyndigheten og andre. Foreldre som søker om opptak i barnehager med særskilte bestemmelser om livssynsformål, har rett til informasjon om barnehagens verdigrunnlag. De har også samme mulighet som foreldre i andre barnehager til å være med å drøfte praktiseringen av bestemmelsene.
Barnehager med særlige bestemmelser om livssynsformål er forpliktet av barnehagelovens øvrige bestemmelser, rammeplanen og regelverket for øvrig. "
Lov om barnehager (lovdata)
Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 1.3.2006)
Dette brevet er en anonymisert utgave av et brev vi mottok en kopi av fra en forelder.
Eksempel 1:
VEDR. KRISTENT INNHOLD I JULEFORBEREDELSER
Jeg ble i dag kontaktet av en fra personalet på xxx barnehage for å prate litt om det religiøse innholdet i juleforberedelsene (og jeg takker for at jeg i det hele tatt ble kontaktet, personalet på xxx gjør en utmerket jobb). Vedrørende julegudstjeneste er denne saken løst for i år, da xxx kan få være på småbarnsavdelinga mens de andre er i kirka. Det er en akseptabel løsning for nå, men samtidig er det vondt at han skal være den eneste som er ?annerledes.?
Dette setter meg som forelder i en vanskelig posisjon: Stå ved mitt livssyn, min overbevisning og mine prinsipper, eller la barnet få delta i fellesopplegget som alle de andre skal delta i? Hva når de andre barna kommer tilbake og snakker om det de har opplevd, vil han føle seg utenfor? Allerede her ser vi gode grunner til at en gudstjeneste ikke bør gjennomføres via barnehagen: Det skaper negative forskjeller mellom barna, og en av målsetningene for barnehagen skal jo være å jevne ut sosiale forskjeller, samt forebygge mobbing. Dagens praksis er en oppfordring til det motsatte.
For all del: Folk må gjerne ta med barna sine i kirka for meg, men det hører ingensteds hjemme at barnehagen skal ta på seg denne oppgaven, og dermed stille foreldre som ikke ønsker dette opplegget overfor et alvorlig etisk dilemma. De som er genuint interessert i kirkeliv vil jeg tro utmerket godt klarer å ta med seg barna i kirka på egen hånd.
Et annet poeng er at dette opplegget hadde føltes mindre påtrengende dersom bare noen av barna dro på tur til kirka. Hvordan presenteres alternativet? Ikke i det hele tatt! Det burde være en overkommelig administrativ oppgave å henge opp en lapp på døra der foreldrene kan krysse av for om de ønsker at deres barn skal være med på gudstjeneste eller ikke.
I min tidligere nevnte samtale henviste vedkommende til at barnehagen stilles overfor et etisk dilemma ved at jeg ikke ønsker å utsette min sønn for trosopplæring og -utøvelse, noe jeg kanskje vil si er å snu problemstillingen på hodet. Hun henviste til lovverket, og, vil jeg tro, formålsparagrafen.
Jeg vil i den anledning få sitere litt fra ?Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? (Kapittel 1, side 5-6): ?Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. [?] Barnehageloven slår fast at oppdragelsen i barnehagen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha bred oppslutning i befolkningen i Norge. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. (altså FELLESETISKE verdier! Min kommentar.) Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæring til tro er hjemmets ansvar.? Det betyr at aktiviteter som anses som ?opplæring til tro? ikke er innenfor barnehagens rammeverk.
Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer opplæring til tro enn å være 1-6 år og skulle være aktivt deltakende på en Gudstjeneste, innholdsmessig orkestrert av kirkens folk. Ville dere likt det om dere var kristne, men bodde i et land der barna fikk innprentet Islam i barnehagen, der de skulle i moskeen og ?bare synge noen Allah-salmer? fordi det var en del av tradisjonen og kulturarven? Dersom barna fikk presentert en gudstjeneste som del i et opplegg hvor man observerte mange forskjellige former for religiøse ritualer, hadde jeg ikke hatt noe problem med å se det pedagogiske utbyttet av dette. Slik opplegget presenteres i dag, er det ikke tvil i mitt sinn: Dette handler om å innvie barna i et religiøst rituale, la barna få internalisere det og gjøre det til ?sitt.?
Et videre moment er denne boka som jeg ble presentert for i dag: Ariel. Ved å lese kristent innhold fra denne, systematisk gjennom hele førjulstiden, vil det klart være en opplæring til tro. Det presenteres ikke noe reelt alternativ: Professor Andersen er ikke sammenlignbar! (Apropos samtalen i dag.) Den ene handler om religion, den andre om skjønnlitteratur! Igjen, her har man krysset linjen for pedagogisk innhold og beveget seg over i trosopplæring, noe jeg skulle tro kirka har god anledning til å gjennomføre selv, jf. den store trosopplæringsreformen, med en voldsom økning i midler til nettopp trosopplæring.
I tillegg ser jeg at dere legger opp til adventsstund hver dag kl. 11.15 der dere skal lese fra juleevangeliet. Jeg lurer på hvordan ser for dere at vi som ikke ønsker religiøs opplæring til tro da skal få fritak fra dette? Dramatisering av ?På låven sitter nissen,? ?Skinnvotten? og ?Musevisa? høres ut som gode og hyggelige samlingspunkter, men igjen: En systematisk opplæring i evangelier oppfatter jeg som trosopplæring, hjemhørende i kirka.
Som human-etiker feirer jeg jul med god samvittighet. Jula var opprinnelig en hedensk solfest, som langt senere ble omgjort til en kristen høytid. Juletreet er uten religiøs symbolikk, så det bevarer jeg med glede. Mange julesanger har intet religiøst innhold, og både pinnekjøttet og julegløggen smaker like godt for en ?hedning? som for noen andre. Lærer dere barna noe om dette? Det er ingen grunn til å lenke jula til noe kristent innhold, den trives utmerket uten, har jeg funnet!
Skulle dere ønske flere innspill på julesanger, fortellinger eller annet uten religiøst tilsnitt, kan dere besøke www.human.no/jul, eller kontakte Human-Etisk Forbund.
Ser frem til snarlig svar på denne henvendelsen.
Med vennlig hilsen og ønske om en god førjulstid,
xxx Mor til xxx
Kopi sendes foreldreutvalget
Eksempel 2:
XX barnehage
V/NN
Kopi: FAU, XX barnehage
Oslo, 26.november 2006
Vedrørende julegudstjeneste i tilknytning til barnehagen
Vi som foreldre til barn i XX barnehage setter stor pris på barnehagen og de ansatte. Her føler vi at våre barn blir godt ivaretatt.
Nå går det mot jul, og i forbindelse med juletiden har barnehagen mange fine aktiviteter for barn, hvor barna får delta i ulike juletradisjoner, det være seg pepperkakebaking, julepyntlaging, Luciamarkering og nissefest.
Dette er tradisjoner som delvis har kristen bakgrunn, og delvis har eldre, hedensk bakgrunn og noen er også nye og uten religiøs bakgrunn. Felles for disse tradisjonene er at de ikke trenger noen religiøs begrunnelse for at barna skal kunne ta del i dem, glede seg over dem, eller også lære noe av dem. De allmennmenneskelige, gode verdiene som kan finnes der, er det også mulig å formidle uten å skulle sette det inn i den spesifikt kristen-religiøse sammenhengen.
Dette har vi som foreldre ingenting i mot. Det vi derimot finner mer problematisk er spørsmålet om gudstjenester gjennom barnehagen.
Vi har merket oss at det i tidligere år, og antagelig også i år, har vært lagt opp til julegudstjeneste i XX kirke med deltagelse av barn fra XX barnehage.
Det er flere aspekt ved dette vi vil påpeke.
Først av alt vil vi si at vi som foreldre synes det er veldig viktig at barnehagen gir god informasjon om hva slags religiøse aktiviteter barnehagen gjennomfører med henvisning til den kristne formålsparagrafen.
Dernest vil vi si at vi har forståelse for at mange foreldre synes det er fint at deres barn kan delta i en julegudstjeneste i den lokale kirken, men prinsippet bør etter vår mening være at dette ikke foregå i barnehagetiden. Vi mener det vil være bedre for alle parter at kirken inviterer barn og foreldre til barnehagegudstjeneste - utenom barnehagetid - en dag før jul, slik at dette ikke skaper dilemmaer for foreldre som ikke ønsker at deres barn skal delta i en slik gudstjeneste.
Dersom man av religiøse grunner finner det riktig å be om barnet ikke skal delta i slike aktiviteter vil man i denne sammenheng rives mellom to motstridende interesser - der man enten må godta at barnet deltar i en sammenheng man ikke ønsker, eller at man plasserer barnet sitt utenfor i en situasjon der "alle de andre" deltar.
Vi vet ikke hvordan samarbeidet med kirken foregår i XX barnehage, men kjenner til at det andre steder gjerne brukes en del tid i forkant av slike opplegg til å øve inn sanger osv. Slikt er med på å skape et samhold over tid av forventninger, prestasjoner, sang, morsom lek og mye annet. Å skulle måtte vurdere å be sitt barn fritatt fra dette er både ubehagelig og vondt.
Skal barnehagen gjennomfører et opplegg rundt gudstjeneste i den lokale kirken, ber vi om at det informeres om dette opplegget - i hvilken grad det innebærer aktiviteter i barnehagen i forkant osv - i god tid overfor berørte foreldre. Vi mener i så fall det bør skapes likeverdige alterantiv for barn som ikke skal delta - og det på en slik måte at de ikke skal behøve å føle seg annerledes eller at deres/foreldrenes livssynsmessige tilhørighet trengs å tematiseres.
At det finnes forskjellige religioner og livssyn i Norge og verden, må selvfølgelig kunne formidles også til barnehagebarn, men vi er av den oppfatning at så små barn skal slippe å måtte bli identifisert med et bestemt livssyn/en bestemt religion. I barnehagen skal ikke barn være "representanter" for sine foreldres livssyn eller den religion foreldrene oppdrar barnet i, men få lov til å bare være barn.
Dernest gjelder også at noen barn lever med foreldre som har forskjellig religion eller livssyn.
Vi håper derfor XX barnehage tar dette i betraktning når vi nå går inn i adventstiden.
Med ønske om fortsatt godt samarbeid,
Vennlig hilsen
(foreldre)